Litt for flink

På lørdag trosset jeg min noe nedsatte allmenntilstand, og hadde en sånn formiddag som ved en anledning fikk en venninne til å kalle meg for en maskin (dessverre er disse anfallene av aktivitet few and far between). Den aktive morgen kom først istand etter en solid frokost, inntatt i senga, med vinduene åpne. Kan jeg bare få si at det å kunne sitteligge i senga og vårsole seg alene gjør leiligheten min verdt hver eneste krone. Vilken Lyx!

Anyways, jeg hadde en aktiv morgen. Som en annen gamling våknet jeg med sola og fikk ikke sove etter det. Jeg vasket fire maskiner med klær, vasket badet, støvsugde hele leiligheten (det aner meg at naboen under kanskje mislikte dette en smule), ryddet (!), organiserte og sto i. Skiftet på senga gjorde jeg også. Men kronen på verket var vårpussen av sykkelen. Etter å ha vurdert for og imot fant jeg ut at i stedet for å overlate jobben til en sykkelmann eller -kvinne, kunne jeg sikkert gjøre dette selv. Vaske sykkelen (lett), olje sykkelen (lett. når man har kjøpt olje.), pumpe opp dekk (lett. luftpumpa på nærmeste bensinstasjon). Når alt er så lett kan man vel like gjerne gjøre det selv? Mestringsfølelsen var akk så synlig i mitt selvtilfredse smil, da jeg noe senere lørdag formiddag trillet mot byen for å innta kaffe og årets første is med en venninne. Stort smil! (som engang gjorde at jeg svelget en flue. Jeg greier simpelthen ikke å lukke munnen når jeg sykler) Sykkelen trillet som en drøm! Vinden i håret! Jeg følte meg nesten frisk.

Før jeg kunne si meg helt ferdig måtte jeg imidlertid pumpe luft i sykkeldekkene. Det du gjør, gjør fullt og helt, ikke stykkevis og delt, har jeg lært av salig Ibsen. Etter å ha blåst gratis luft i dekkene, med stor kraft, kunne jeg sykle videre. -Tssssk-tsssk-tsssk-tsssk. En rar lyd forsturret idyllen. Den rare lyden kom fra sykkelen.

Det viste seg at jeg hadde pumpet bakdekket så proppfullt med luft at det tok borti skjermen. Derav lyden. Som selvsagt blir mer og mer irriterende jo mer jeg sykler. En sånn lyd som får barn til å rope etter meg.

Dessverre strekker ikke min sykkelkunnskap seg lenger enn dette, og jeg må nok ty til en sykkelmann eller -kvinne som kan reparere uvesenet.

So much for DIY.

Advertisements

,

  1. #1 by Tenkerbell on april 12, 2010 - 10:44 am

    Inni ventilen er det en liten stikk, og når du skyver den til side går det luft ut såpass sakte at du kan regulere hvor mye du vil ha der. Se det lærte jeg i går, og nå har jeg allerede lært det videre 🙂 Fantastisk!

  2. #2 by slikejenter on april 12, 2010 - 11:35 am

    se, jeg trenger ikke reparatører, jeg har Tenkerbell! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: