And this I know / his teeth as white as snow

Jeg var cirka 16 år og satt på toget inn til Paris. Det er galskap å reise til Paris i august, men vi hadde gjort det likevel. Det var sikkert 30 grader ute, og håret klistret seg krøllete til nakken min. Jeg hadde bare bein i skinnsandaler og en svart kjole og ikke så mye mer. Lårene mine satt fast i skaisetet. Alt var klamt. Og jeg, jeg var som 16-åringer flest, flau over min foreldre og hadde demonstrativt satt meg på andre siden av midtgangen.

Plutselig kjente jeg at noen så på meg. Jeg så opp og rett inn i øynene på en gutt, litt eldre enn meg, og kanskje den vakreste jeg hadde sett så langt i mitt akkurat påbegynte liv. Jeg stirret tilbake i en tosekunders evighet, men ble såpass flau at jeg måtte se ned. Kinnene mine var varme, sikkert røde, jeg visste at nå var det mer enn sommeren som var skyld i det.

Jeg kjente et buksebein mot den bare leggen min. Jeg flytta automatisk beinet bort. Men så var det grove stoffet mot leggen min igjen. Jeg så opp og de mørke øynene var fortsatt festa på meg, nå akkompagnert av et småfrekt lite smil. Hvite tenner. Jevne tenner.

Beinflørten fortsatte. Og jeg var ung og uskyldig, men i den varme togkupeen ble jeg modigere enn noengang før, mer vågal enn jeg ville vært hjemme. Vi så nesten ikke på hverandre. Han så ut av vindet. Jeg så ut av vinduet. Bare innimellom streifet blikkene våre hverandre og i magen min var ingenting rolig. Toget var fullt av folk, jeg kunne ikke lenger se foreldrene mine, men jeg gikk ut fra at de satt der, på andre siden av midtgangen.

Vi var nesten inne i sentrum. Overfor meg satt den mørke, pene franske og skrev på en lapp. Jeg visste den var til meg.

En metallisk stemme annonserte neste stopp. Gutten reiste seg brått, og før jeg hadde fått tenkt en tanke var han borte. Men han hadde brukt brøkdelen av et sekund på å klistre lappen på det bare beinet mitt. Rødmende rev jeg den av. Et navn. Et telefonnummer.

På ny merket jeg et blikk på meg. Denne gangene var det en eldre dame på nabosetet, som åpenbart hadde fulgt den tause flørten. Hun sendte meg et ertende blikk og sa:

-Vous devez l’appeler

eller noe sånn. Jeg smilte tilbake. Mitt 16-årige hjerte banket raskere enn før, og jeg hadde fått smaken på hemmelig flørt og mørke øyne som lovte mer enn de holdt.

Advertisements

,

  1. #1 by Maria on mars 20, 2010 - 5:01 pm

    Åh gud, for en lesning! Si at du ringte! Si at du gjorde NOE! ææææ!

  2. #2 by Lill-Helén on mars 20, 2010 - 10:52 pm

    Her trenges det en fortsettelse, må vite om det skjedde noe videre, venter i spenning!;)

  3. #3 by vaarloek on mars 20, 2010 - 10:55 pm

    årh. mørke øyne lover alltid mer enn de holder. lesson number 1.

  4. #4 by chicida on mars 21, 2010 - 2:18 pm

    ja, fortsettelse værsåsnill!

  5. #5 by Plosiv on mars 21, 2010 - 5:33 pm

    Forsettelse må til frøken! Ringte du? Møttes dere? Hadde han like pene tenner som du husket? Åh, så mange spørsmål i mitt hode!

  6. #6 by chicida on mars 21, 2010 - 11:10 pm

    eller er tittelen på sangen du har hentet overskriften din fra svaret på spørsmålene våre..? 😉

  7. #7 by slikejenter on mars 22, 2010 - 9:13 am

    Jeg skjønner at en oppfølger er påkrevd. Skal se hva jeg husker… 😉

  8. #8 by Kristine on mars 28, 2010 - 11:14 pm

    Eg er offisielt forelska i bloggen din.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: