It’s my café, and I’ll be weird if I want to

Eller: Kunden har aldri rett

Det ligger en søt liten cafe like ved St.Olavsplass. Der kandu lytte til franske chansons og lekre tangotoner. Maten er god og kaffen likeså.

Men. It comes with a price.

Jeg satt der en kveld og ventet på en venninne. Det var kaldt ute (!) og jeg spurte innehaveren om de hadde soyamelk. Jeg var fysen på en real latte.
-Nei. Ingen soyamelk.
-Neinei, sa jeg, men…
-Vi serverer ingen kaffe med melk etter sju.
-Neivel… -Kan jeg få en enkel Americano, da, spurte jeg pent.
Joda, det skulle jeg få.

Minuttene gikk, og Mr No Milk for YOU (heretter the milk nazi) satt og pludret med kjæresten sin. Jeg satt med noe jobbgreier, og nippet til kaffen (som altså var god). Da kjæresten går, blir Milk Nazi straks mer aktiv. Rydder og nynner. Demper det allerede dimmede lyset. Jeg sender mannen et spørrende blik, typ, ser du ikke at jeg sitter her og leser? Men han smiler bare fornøyd og tenner alle stearinlys i sikte. Jeg er på dette tidspunkt den eneste gjesten.

Milk Nazi går ut. Inn kommer tre nye gjester. De setter seg og spør meg om det ikke er noen som jobber her. Joda, jeg bekrefter at det er det, men han stakk akkurat ut. Milk Nazi returnerer noen minutter senere.
Gjest1: -Hva slags kaffe har du?
MN (oppgitt): -Vi serverer ikke kaffedrikker med melk etter sju.
Gjest1: -Nei? Hvorfor ikke?
MN: -Fordi det er så mye styr med steaming (Her henter han seg inn – det er èn gjest i cafeen. Argumentet faller på sin egen urimelighet). Men det er greit nå. Siden det er så stille.
Gjest2: -Er det trådløst nett her?
MN (nølende): -Jaa… Men helst ikke på kveldstid.
Gjest2: ?
MN: -Ja, vi (VI?) vil helst ikke at folk skal sitte her med pc-er. Men hvis det bare er en kort stund, så er det vel greit…
Selskapet på tre lover å vise moderasjon i sin Internett-bruk.

Venninne kommer. Jeg dør etter å fortelle om den sære cafemannen, men hans nærvær legger en demper på meg. Han kommer bort til bordet og spør hva hun vil ha.
-En kaffe, sier hun gledesstrålende, kaffetørst etter middag.
MN (oppgitt): Åh. Hvorfor skal alle ha kaffe i dag?
Venninne: -Hm. Kanskje fordi det er iskaldt ute, og folk vil ha noe varmt?
MN: -Snøft (han sa ikke snøft, men det var lyden han lagde).

Hun fikk kaffen sin.

Det er fint å ha en tanke bak etablissementet sitt. En profil. Men jeg tenker at folk som har så intense meninger om hva som er greit burde kanskje heller overlate den daglige driften til andre. Og heller satse på en fest hjemme hos seg selv.

Advertisements

  1. #1 by anantharika on desember 20, 2009 - 7:15 am

    hehe. fryktelig sært 😀 men da kan jo jeg også drive kafè 😀

  2. #2 by Tenkerbell on desember 20, 2009 - 9:21 am

    Jeg vil paa denne cafèen, den hoeres akkurat ut som meg:)

  3. #3 by Alt godt on desember 20, 2009 - 9:38 am

    Hahaha, eg ler meg i hjel! Eg må nesten ned dit ein tur å sjekke forholda…

  4. #4 by slikejenter on desember 21, 2009 - 9:42 am

    hehe, ja det ble veldig spesielt etterhvert. hadde han enda vært litt sjarmerende i all sin særhet, men han var mest bare sur. Nå skal det sies at det ofte er en svært hyggelig jente som jobber der og hun steamet gladelig melk selv om klokka hadde passert både sju og åtte.

    Ta deg en tur, Alt godt 🙂

  5. #5 by smgj on desember 21, 2009 - 1:32 pm

    😆
    Om ikke annet ble det en god historie utav det. Om enn ikke så bra reklame. (Kanskje mannen nå blir oppsøkt av horder av blogglesere som enten skal på nett eller ha melkekaffe etter klokka sju?) 😀

  6. #6 by slikejenter on desember 21, 2009 - 2:54 pm

    Jeg tviler på at bloggen min har den type gjennomslagskraft! 😀 det hadde vært festlig, dog.

  7. #7 by chicida on desember 22, 2009 - 10:13 am

    Hadde han bart og eg hint av en tysk aksent? Her i Wien er du ikke utlært som kellner før du har lært å reagere passelig oppgitt på alle bestillinger du tar imot nemlig. De kaller det «den wienske vits», og det står ofte som kvalifikasjon i jobbannonser(no joke!). Første gang jeg gikk på café her ble jeg dødelig fornærmet, men etterhvert merker jeg at kaffen ikke smaker like bra om ikke en har måttet kjempe litt for å få den 😉

  8. #8 by slikejenter on desember 22, 2009 - 10:19 am

    Jo, han hadde faktisk det… aksenten altså, ingen bart. Så utrolig festlig! Jeg må dra til Wien en dag, det er helt sikkert 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: