Arkivert under: Slik er livet, Slike følelser | Tags: aint_it_sweet!, matters of my heart
Er det ikke noe som heter at en delt glede er dobbel, mens en delt sorg er halvert? Det tror jeg på. Og siden jeg gjerne dobler min egen glede any old time, så vil jeg dele min med dere som av en eller annen grunn skulle lese dette:
Kan så godt hende at denne frøken har greid det hun aldri har trodd hun skulle, nemlig å tilgi en mann fra fortiden. Og like godt bli aldri så lite forelska igjen. Kan så godt hende.
Han har jobba for det en stund, og det kan se ut som om all hans innsats ikke var fullstendig bortkasta. Og det kan godt hende at this is it.
Da er det vel på sin plass å bli litt slitsomt sentimental…?
Arkivert under: Slike følelser, Slike opplevelser | Tags: Bittersweets, matters of my heart
Jeg hater avskjeder. Det er det tristeste. Selv om jeg vet jeg ser den andre personen igjen kjenner jeg alltid at underleppa mi blir skjelven, og øynene svømmer over, og kun teknikk (deep breaths) og erfaring eller hva man kaller det, gjør at jegdriter i å grine. Det blir for ille å ta til tårene fordi tanta mi reiser etter et besøk, har jeg funnet ut. Hun bor i Drammen.
Så er det andre avskjeder der tårer er legitime. Da er ikke jeg den som sparer på noe. Jeg har grått så mye i det offentlige rom at jeg ikke lenger bryr om noen ser på meg. Ofte er det verre for den personen jeg gråter over. I går hadde jeg en sånn offentlig, endelig avskjed. Det var vondt, men nødvendig. Tror jeg. Min venstre hjernehalvdel fikk endelig ta styringa, logikken vant, fornuften seira. Men siden den høyre hjernehalvdelen stort sett har kontrollen, kommer tårene over det som har vært og det som kunne blitt. Og tanken på å løpe tilbake for en siste klem er dukker stadig opp, selv nå, nårtimene har lagt det bak meg, natta blitt til dag, og jeg sitter trygt på kontoret mitt.
Deep breaths. Det blir bedre.
Brustent hjerte
Bør fortrinnsvis ikke inkludere lobotomi eller helseskadelige mengder dop/alkohol. Tid har blitt meg foreslått, men foresvever meg som en altfor ullen størrelse, siden ingen kan gi meg et overslag på hvor mye tid. Jeg liker å ha noe konkret å forholde meg til. Noe jeg kan jobbe med, en teori jeg kan gå ut fra. Målbare enheter. Det må vel finnes? Anything? Anyone?
