Dette er den beste låta i hele verden. Og The Cure – som de engang så ut. Enjoy:
Jeg er ikke bare nordlending, jeg er også bergenser. (En ekstrem kombinasjon, tenker du kanskje og lurer på om jeg noengang holder kjeft. Det gjør jeg – pluss og pluss blir minus) Og derfor elsker jeg byen mellom fjellene, jeg blir glad av skarre-r-er og jeg forstår den intense patriotismen. Det er til og med festlig at bergensere lager hankjønnsord av alt mulig.
Ekstra fint synes jeg det er når John Olav Nilsen og gjengen spiller. Bergensk på sitt beste.
På kvelder som dette
vil eg kysse pistolen
legge et kirsebær på hodet
og si takk og farvel.
Og eg åpner døren
med et smell
som tar meg over broen
og gjennom et fjell og
oppe på toppen
si god natt til kroppen
gir deg til vinden og la legenden leve så.
Men hon vil se farger
og eg viser hon grå.
Hon gjør det hon vil
eg gjør et par ting eg må.
Som å knuse flasker
fortauskanter
nærmeste eg kommer
diamanter
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
For det e meg og deg
i verdens sjønneste løgn
Komman, kom igjen
Vi lurer oss sjøl i kveld å åh….
Og dagene spinner
rundt flasker og kvinner
Eg forsvinner mot lyset
og selg skinnet så billig
så retter eg ryggen
og drar meg gjennom stormen
Bli med meg og sol deg i sorgen.
oppe på toppen
si god natt til kroppen
gir deg til vinden og la legenden leve så.
Men hon vil se farger
og eg e bare blå
Hon gjør det hon vil
eg gjør et par ting eg må.
Som å knuse flasker
fortauskanter
nærmeste du kommer
diamanter
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
diamanter og kirsebær
For det e meg og deg
i verdens sjønneste løgn
Komman, kom igjen
Vi lurer oss sjøl igjen å bare boom….
Gir oss over
over
mens de bare de
sover
de sover
og vi bare
gir oss over
over
til Diamanter og kirsebær…
Denne låta? Låvvli, hva? Legg spesielt merke til den steppende gangen til gitaristene der bak.
Oh, the nostalgia…
I kveld spiller Porcupine tree i Oslo. Konserten er selvsagt utsolgt, så synd for deg som ikke har billett. Hvis du liker dem – hvis ikke driter du selvsagt i det.
Musikken er mye. Mye.
Arkivert under: Slik musikk, Slike tanker | Tags: Godlyd, GRRRRRRRRRRRRRR, Mean&vengeful
Før det blir for kvalmt og søtt her inne på bloggen (elsk din neste, vakre manneminner, hverdagsmirakler og bykjærlighet) må jeg jekke meg selv ned noen hakk og skrive noen bitre ord. Selv kan jeg bli helt gal av for mye dikking og dilling, og siden jeg tror alle er som meg – i alle fall de som gidder å LESE om meg – vil jeg ikke at noen skal føle seg fremmedgjort av at jeg er inne i en rosa såpeboble. Trust me – I’m not. Jeg har faktisk utarbeidet en liste over irritasjonsmomenter:
-Var det noen som så på Puls i går? My GOD for noen damer. Jeg ble gjennomsliten bare av å se på dem. Også måtte jeg le litt, i mangel på ord. Men egentlig ble jeg bare veldig oppgitt.
-Hvorfor er det umulig å finne temperaturbalanse på soverom? Enten er det iskaldt, eller så våkner man med svetten silende nedover ryggen? Jeg bare spør.
-Mange studenter er jævlig tjukke i huet. Jeg øyner lite håp for dem.
-Eksen min har GIFTA seg! Jeg er i mildt sjokk.
-Fulle busser på ettermiddagene. Solskinnsblide mennesker går på (jeg), for å bli suicidale etter 15 minutter (fortsatt jeg) med MAD trengsel.
-Nokia. Disconnecting people.
Jajamenn, der forsvant mitt relativt gode humør. Godt at jeg får en mann på besøk i dag jeg kan la det gå ut over. Hva er vitsen med bitterhet hvis den ikke kan deles?
Tone for dagen:
at noen har søkt etter Elin Tvedt og endt opp hos meg. For en monumental skuffelse det må ha vært.
Til trøst for eventuelle Tvedt-fans og like mye til resten av oss: Warm Heart of Africa (og nei, det har overhodet ingen sammenheng. Jeg er en menstruerende kvinne, og forbeholder meg retten til… det meste). Jeg sier som kid-en i kommentarfeltet: If this song doesn’t cheer you up, you aren’t a human being. So there.
Jeg har en veldig barnslig greie med at jeg ikke skal kaste meg på trender som alle andre følger. Om det er klær, musikk eller hva som helst – jeg blir skeptisk når alle følger flokken.
Men det hender jeg lar meg rive med. Her om dagen hadde jeg kollapset foran tv-en, aggressivt zappende, da jeg nesten viljeløst stoppet på en av nrk-kanalene. Første episode av True Blood. Som jeg ikke skulle bli sugd inn i. Men så begynte jeg å se da, og… ja, jeg vet ikke hvordan man kan unngå å bli hekta.
Det er den mest sexy serien jeg noensinne har sett. Og musikken…
I natt drømte jeg om vampyrer.
Arkivert under: Slik er livet, Slik musikk | Tags: aint_it_sweet!, Godlyd, goodvibes, nostalgia
Siden det forrige innlegget ble så altfor langt, blir dette tilsvarende kort. Jeg har det bra, men en dose Baz Luhrmann får meg alltid til å føle meg bedre. Nostalgisk even. Min favoritt?
Your choices are half chance. So are everybody else’s.
