Erfaring er bare den betegnelsen alle gir sine tabber, sa visstnok Oscar Wilde. Og så rett han hadde. Jaja, man er i alle fall en erfaring rikere, sier man gjerne, og sukker, når man egentlig vil banke noen eller i alle fall banne veldig høyt. Erfaringer gjør oss klokere, flinkere, vi blir bedre mennesker. Mer empatiske. Nåja. Det tror jeg nå det jeg vil om.
Samtidig er det bortkastet tid å angre. Så jeg prøver stadig å huske på det positive jeg kan hente ut av mine erfaringer (les: tabber). En av mine mest dyrekjøpte “erfaringer” er et to år langt forhold til en vestafrikansk sjarmør jeg møtte da jeg oppholdt meg i det store utland. Han var (og er, formodentlig lever han fortsatt) en kjempebra kompis, men en legendarisk dårlig kjæreste. Aiaiai, så forelska jeg var. Det hele endte selvsagt i forferdelse. På plussiden var jeg altså en erfaring rikere. Og, jeg kunne lage senegalesisk mat. Så tro det eller ei, det inngår mer enn syting over ghosts of boyfriends past i dette innlegget. Det handler egentlig om mat. Se meg omsider komme til poenget:
Nå har jeg glemt de fleste av disse matkunster (de har mye god mat i Vest-Afrika), men en basisrett kan jeg dele med dere. Autensiteten får tas med en klype salt siden opphavsmannen er en notorisk løgner og ikke oppholdt seg i moderlandet da kunnskapen ble videreført. Men mat kunne han lage. Uansett:
Løk. Plenty. Minst fem-seks.
Kylling. Eller fisk. eller kjøtt. Avpass til antall personer. Helstek gjerne en kylling og del opp etterpå.
Poteter/gulerøtter/brokkoli – andre grønnsaker som tåler en støyt.
Olje. Plenty. (ikke olivenolje, men noe som har en mer nøytral smak, soya el mais, for eksempel)
Buljong, helst kylling.
Sennep. Helst Dijon.
Lime.
Pepper.
Ev. karri – denne retten kan lages med eller uten.
Ev. chili (tørket, fersk el pulver) – en smakssak.
Ris. Plenty. eller couscous, el. andre “gryn”, for dem som er opptatt av karbs. Men originalen sier ris.
Stek kyllingen/kjøttet. Jeg pleier å gjøre dette i ovn (plasshensyn), og lager gjerne en marinade med f.eks. sennep, lime, olje og hvitløk, men det er ikke nødvendig. Grovhakk løk, poteter, gulerøtter (etc). Varm olje i en stor panne/kjele. Surr løken myk. Pepre etter ønske. Tilsett buljong, sennep limesaft og ev. karri/chili. Smak deg fram. Tilsett grønnsakene og la dette putre. Lenge. Jeg pleier gjerne å tilsette vann, for å få mer saus. Egentlig skal man ha enorme mengder olje, men det blir fort litt fett for meg. Poenget er at dette skal bli en sausete røre som skal gi mye smak til ris og kylling/fisk/annet kjøtt.
Kok ris.
Når kjøttet er ferdig stekt og grønnsakene møre blander du det hele i gryta.
Hvis du lager dette med fisk, noe jeg ikke har gjort på lenge, ville jeg lagt fileter over sausen helt mot slutten, når grønnsakene er møre. Fisk har mye kortere tilberedningstid enn kjøtt, så her må man bruke skjønn. Helsteker du fisk, fjerner du beina før du deler den opp og blander den forsiktig med løkrøra.
For de av oss som ikke kan stå å lage mat hele dagen har jeg et stalltips: Stek grønnsakene (ikke løken) sammen med kjøttet. Da kan alt sammen tilsettes løksausen til slutt, og alt blir kjempemørt og smakfullt.
Hvis dere vil spise på afrikansk vis: Anrett risen på et STORT fat. Øs oppå saus, grønnsaker, kjøtt. Sett midt på bordet, eller gjerne på gulvet. Gi alle hver sin skje og si værsågod. Den mest sosiale middagen ever!
Og hør på låvvli musikk underveis. Sånn som dette, for eksempel.
Rødbeten! Ikke den ruglete, den som svømmer rundt i lake, selv om den også har sin misjon. Skjønt, jeg har aldri forstått hva den kunne bestå i. Nei, jeg mener rødbeten i sin opprinnelige form. Nei, du finner den ikke over alt. Og når du først har funnet den, kjøpt den og tatt den med deg hjem, så tar det en evighet å koke den (eller cirka tre kvarter for å være litt mer spesifikk).
Men når det er gjort
(og tenk på alt du kan gjøre i mellomtiden! vaske klær, støvsuge, danse på kjøkkenet, lakke neglene, rydde i skohylla, se en episode av noe låvvli på tv)
da har du en praktfull grønnsak som bare ber om litt smør og et lett dryss av maldon-salt. Så gir den deg en særs tilfredsstillende smaksopplevelse. Jeg kan spise MANGE rødbeter.
For dem som er opptatt av slikt, er den full av disse mystiske antioksidantene alle snakker om, og den inneholder masse C-vitaminer. Også den fargen, da…
Noen dager hver måned, når jeg har eggløsning, blir jeg litt utilregnelig. Det som skjer med meg er at jeg får urovekkende lyst på sex og sjokolade (faktorenes orden ikke likegyldig, jeg er tross alt en primat). Får jeg ikke det ene, må jeg ha det andre. Får jeg ingen av delene blir jeg sur/aggressiv/bitter (ok, bitrere).
Jeg pleier normalt sett å kunne kontrollere slike … kroppslige behov, men i dag var det helt umulig. Jeg fikk ikke gjort noe fornuftig. Da er det bare å gi etter, la kroppen få det den ber om. Skjønt – istedet for å kaste meg hemningsløst over dekan/vaktmester/veileder/rengjøringshjelp/yndlingbarista gjorde jeg kort prosess og kjøpte sjokolade.
Jeg er glad for å kunne si at det hjalp.
Jeg ser meg nødt til å debutere som matblogger. Som nevnt er jeg ikke spesielt begeistra for å følge oppskrifter, selv om jeg er veldig glad i å lese kokebøker til øyet blir stort og vått og magen rumlende ber meg om nåde. Jeg er ikke så god på fancy mat, erfaring har vist meg at det enkle ofte er det beste. I forrige uke kom jeg hjem, hysterisk sulten, uten noe særlig i kjøleskapet. Det var kaldt, jeg var blakk. Svaret var selvsagt: Suppe:
3-4 løk
1 god bit sellerirot
1 dæsj hvitløk
1 dæsj smør
Buljong (kylling el annen)
4-5 dl vann
Persille
Parmesanost (itjnå skit)
Ha smør i kasserolle. Putt oppi hvitløk, grovhakka løk og sellerirot. Og sjenerøse mengder buljong. Og vann. Let boil. Til den ser ferdig ut (tror det i virkeligheten tok ca. 20-30 minutter). Server med store mengder persille og skivet parmesanost. Bliss 
