Arkivert under: Slike tanker, Slikt man gjør | Tags: denne helsa, just_in_passing
Noe av det kleineste jeg vet er sånne rabiate treningsnarkomane som fiser forbi deg eller meg, på sykkel, på ski, med barn på hjul eller med siste Asics-modell på beina. De som går Birken med tunga nedpå knærne og som konkurrerer med “seg selv”. Særlig.
Samtidig må jeg innrømme at jeg elsker å trene. Jeg trenger det. Ikke for å bli tynn eller frisk eller kjempesprek. Men fordi det er en idiotsikker oppskrift på å føle seg bra. Det er mentalhygiene. I shit you not. I høst, da alt var tungt og kjipt og jeg var sjuk fikk jeg ikke trent. Nå, hvis jeg har en dårlig dag, så trener jeg. Og jeg føler meg alltid mye bedre etterpå. Det skyldes visstnok noe som heter endorfiner, og det er litt som å være forelska eller le. Siden jeg ikke er forelska, og dessverre ikke kan le på kommando, er trening dopet mitt. Litt mer slitsomt enn en joint, men mye mye bedre.
I morges sto jeg opp halvseks for å løpe. Da måtte jeg nesten hånle av meg selv. Jeg lover dog, på tro og ære, mor & far i døden og cross my heart and hope to die at jeg aldri skal gå Birken.
Jeg har aldri hatt noe forhold til alternativ medisin. Egentlig ikke vanlig medisin, heller – jeg har vært velsignet med jernhelse. Men som nevnt har en djevelsk hoste tatt bolig i min kropp. And it ain’t going nowhere! Det hjalp ikke med litervis av te, astmainnhalator, kjerringråd eller morfinhostesaft. Da gjelder det å vende blikket utover.
Det ble akupunktur. Mitt første frivillige møte med nåler. Jeg har klokkertro på akupunktur. Så mange kinesere kan umulig ha tatt feil i så mange år. Og da jeg ringte og bestilte fikk jeg time dagen etter. Sånt tar jeg som et tegn på velvillighet fra oven.
Nå, etter behandlingen må jeg innrømme at det ikke har hatt mirakeleffekt på hosten. Men jeg kjente at noe skjedde med pusten min. Og noe har skjedd med hosten også. Jeg skal tilbake om et par dager, og jeg er ikke i tvil om at dette er bedre for kroppen min enn rusfremkallende hostesaft med “ferskensmak”. Blæ.
U gotta believe!
