I dag har bloggen min fødselsdag. Den har blitt ett år gammel, og har vokst jevnt og trutt. Lagt på seg litt, overlevd noen barnesykdommer. I det hele tatt – den har utviklet seg noe, selv om det ikke føles som noe jeg har kontrollert. Jeg har som vanlig bare skrevet det jeg følte for.
For noen år siden hadde jeg ganske sterke meninger om blogging, om idiotien som fantes på nettet og den håpløse arrogansen til alle dem som innbilte seg at deres gjøren og laden var interessant for andre enn dem selv. Jeg mente det hadde gått inflasjon i blogging og jeg skulle i alle fall aldri kaste meg på den trenden.
Goes to show at man noen ganger må gjøre full retrett og si: Jeg har tatt feil. Jeg mener fortsatt at det er mange – for meg – uinteressante blogger der ute. Men det er jaggu mye bra også. Og selv om jeg ikke er så innbilsk at jeg tror mine manne-og jobbdilemmaer og andre personlige issues er kjempespennende for andre å lese om, så er det terapeutisk for meg å skrive. Det fine med verdensveven er valgmulighetene den gir oss. Jeg leser det jeg liker og lar resten være. Enkelt og greit.
Så – en skål for bloggen. Gratulerer med dagen. Jeg vet ikke hvor gammel du blir, men du har vært viktig i året som har gått. Og du har gitt meg mye glede!
