Intermission

Jeg har avsluttet et kapittel – bokstavelig talt. Nå er livsverket mitt ute i verden, på egenhånd. Nei, vent. Det er ikke livsverket mitt. Langt derifra. Det er mitt største prosjekt så langt. Langt fra perfekt, men med noen gode poeng.

Så venter jeg da. Og som dere sikkert skjønner er ventetid i denne sammenhengen et nervepirrende konsept. Men lange tidshorisoner er jeg ferdig med. Nå skal jeg leve litt i nuet, har jeg tenkt.

Og det er mye lykke i de små ting:

Å gå tidlig hjem fra jobb (før seks)

Å lese bøker (ikke fag)

Å drite litt i om et venninnebesøk dro ut, for det er viktigere å ha det hyggelig enn å være uthvilt

Å spasere litt i vår-Oslo med årets første is (gelato fra Dolce Vita, såklart)

Å spontant gå på kino (noe feelgood-greier)

Å myse mot sola med kaffen i hånda (uten dårlig samvittighet)

Gå sakte, smile mye, tenke lite.