Observert i dag:
april 5, 2012
På kontoret: Ikke mange andre. Egentlig ingen.
På kontoret: Vanskelig å drikke kaffe uten å spise noe søtt til.
På kontoret: Den beste måten å utsette arbeidet på er å spise.
På kontoret: Må handle mer mat.
På facebook: Hvis dattera di heter Ragnhild og har bursdag, er det bedre ting å kalle henne enn “prinsesse Ragnhild”. Den tittelen er opptatt og er ikke et kompliment.
På facebook: Noen gamle kjente blir stadig kjekkere. Andre ikke.
På facebook: Uansett hvor mye folk har ferie har de tilsynelatende alltid anledning til å ta bilder / fortelle andre om det. Dokumentasjonsbehovet er fascinerende.
På facebook: … som en bilulykke
På kontoret, i hodet mitt: Hva kan jeg spise nå? Hvorfor får jeg ikke til å jobbe? Kanskje hypnose virker?
*googler hyponose*
AAAAAAAAAARGH!
Vel? Funka hypnosen? I så fall kan du bare sende over resten av det hemmelige sjokoladelageret ditt (ja, det bak ringpermene i bokhylla) til meg.
Det viser seg (skuffende) at hypnose er vanskelig å få nå i påsken. Men skal helt klart avgi rapport hvis og når. Hemmelig sjokoladelager? Du undervurderer meg!
Helt klart. Dronning Ragnhild for eksempel.
Tja… Hvis man synes kongelige titler er nødvendig.
Prinsesse Ragnhild er det heldigvis ingen som har funnet på å kalle meg.
Men mormoren min snakket ofte om at jeg lignet sånn på prinsesse Martha Louise og skjønte aldri at jeg ikke tok det som et kompliment.
Lykke til med jobbepåske! Husk at alle ting går over.
Hilsen Ragnhild.
Oh yes – det som ikke går bra, det går over (mitt nye livsmotto). Martha L. er jo ei flott dame, hun har liksom blitt stadig penere, synes jeg. Så det fins vel verre å bli sammenliknet med. Selv får jeg høre Isabella Rosselini (som jo er flott, men såpass tilårskommen at jeg ikke er sikker på om det er et kompliment).
God påske, Ragnhild!
Hjemmekontor?
Om jeg har? Nei. For et års tid siden tok jeg en sjefsavgjørelse på at hjemmet mitt ikke skal være en arbeidsplass. Det skal være en frisone. Så jeg tropper opp på jobb, come rain or shine, og nå er jeg så lei at det er litt komisk.