Til himmels
februar 16, 2012
I det siste har jeg himlet ekstra oppgitt med øynene av:
Bussjåfører som kjører akkurat litt før skjema
De som synes sekken bør ha eget sete på bussen
Barn som snakker drithøyt på bussen, eller egentlig bare gjentar det samme en fantasillion ganger
Vaskere som snakkere høyere enn barn i telefonen (mens andre prøver å jobbe)
Vaskere som synger mens de jobber (mens andre prøver å jobbe)
Menn med dårlig selvinnsikt (her har man himlet med øynene over telefonen, og tilfredsstillelsen er dertil begrenset)
Denne posten kunne også hett Ja så har man blitt en surfitte som bare skytteltrafikkerer mellom hjem og jobb. Med buss.
Men det var litt langt.
Takk. Fordi nå lo jeg. <3 til deg!
En klem? Nei, det våger jeg ikke.
Avstandsapplaus!
Jeg føler med deg. Og grøsser over at jeg kjenner meg igjen på alle punkter. (Og det kan jo være en fordel at vi er fler!
)
Tiltredes! Samt:
Naboer som kjederøyker slik at det siver inn i leiligheten min.
Alle som annonserer helgevasken på Facebook. Jevnlig.
Folk som stopper for å prate i døra inn eller ut fra butikken, og dermed sperrer hele åpningen. Og som ikke har vett til å flytte seg.
Folk, ass.