Pause: Middle English, from Latin pausa, from Greek pausis, from pauein – to stop
januar 18, 2012
Det er det jeg gjør nå. Altså her. Jeg vil skrive, men ikke her. Jeg har slikt å gjøre, slikt å føre. Dere vet. Blogging kjeder meg (min egen altså, ikke nødvendigvis andres).
Og jeg har ikke tid.
Jeg skal nøye meg med facebook som ytringskanal, og kanskje jeg omsider får dreisen på dette med Twitter. Hvem vet.
Men – musikk. Et lite glimt inn i hodet og hverdagen min er det jeg hører på. For tida går det mye i dette:
Du vil bli savnet! Så du har å få dreisen på twitter. Tenk.
Mjain, Mnei, har ikke no tro på Twitter og Facebook. Tror ikke det er bra for helsa å måtte forholde seg til så mye informasjon, så raskt, inn i stua, uten filter.
men det er vel slik med all utvikling, enkelte av oss er noen anakronismer som henger igjen i det som var. Som legger igjen mobiltelefonen hjemme, og ikke savner den på vår ferdi i det offentlige rom. Som foretrekker den gode samtalen, foran kjappe øyeblikksbilder via Twitter og desslike.
Det første dampdrevne lokomotivet (rundt 1830) hadde en toppfart på 6 km/t. Måtte gå en mann med rødt flagg foran for å varsle om utysket til den gemene hop som kunne finne på å forville seg ut i sporet. I dag luffer ICE av gårde i 200 + km/t og vi har allverden inn i stua med et museklikk. Mens da jeg mener at det å reise i tid og rom, skal ta tid, slik at jeg kommer fram. Som meg.
På enkelte Stillehavsøyer mener man at mennesket har to sjeler. Ei lita og ei stor. Når vi sover er den store sjela som er ute og reiser, mens den lille er hjemme i kroppen og passer på. Det den store sjela opplever på sine reiser utenfor kroppen, er drømmene våre. Derfor skal man vekke et sovende menneske varsomt og langsomt, slik at den lille sjela får tid til å hente den store.
Tror det er en god måte å tenke på. At sjela skal få tid til å komme fram den òg, ikke bare den fysiske kroppen.
Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om utfordringer og muligheter
Jeg vil også savne deg!
Savner skriveriene dine! Håper du har det godt.
Hva!? Nå når jeg akkurat har kommet meg inn i bloggeland igjen, så forsvinner du. Makan.
Håper du kommer igjen snart.
Altså, pause. Betyr det ikke noe mer blogging? På en stund?
Aiai, jeg leste altså pause som pause. Og la til liten selv. Det jeg prøver å si, på en litt klønete måter, er at du er savnet. Jeg savner bloggingen din. Jeg håper du har det fint:)
Alt godt,
Pike
Kom tilbake! Trenger dine underfundige betraktninger om singelliv og annen problematikk
Håper du savner å blogge og vender tilbake snart
Hvor lenge har du egentlig tenkt å være borte? Jeg liker ikke slike som maser, men du er savnet.
Takk for fine ord. Jeg liker tanken på at noen savner de narssisistiske funderingene mine (og dermed MEG). Jeg er, som dere skjønner, ikke borte, bare i litt annen modus. Until next time