Meningen med det hele
januar 15, 2012
-Tror du alt er tilfeldigheter? Jeg så på bokhyllene som om de kunne hjelpe meg å formulere det jeg prøvde å si. Det er noe beroligende ved bokhyller. Noe klokt. -Du vet, at ting bare skjer… uten sammenheng. Eller mening? At alt er flaks. Eller uflaks.
-Nei. Wenche var kontant. -Jeg tror det er mening. Jeg tror vi skal lære noe. Oppleve ting. Vokse. At det skjer en utvikling. Det tror jeg.
-Ja! Jeg tror også det. Jeg husker den forrige sjefen min sa til meg en gang jeg kom med en slengkommentar om at jeg ikke satte særlige spor etter meg i firmaet. Han bare så på meg og sa “du satte mer enn nok spor etter deg”. Og du vet – jeg tenkte alltid at det var en mening med at jeg begynte der. Ikke så mye for min egen del, men for deres. At han og venninna mi skulle møtes og at jeg var en slags katalysator for det. Synd ikke jeg fikk noe utav det, men… Jeg flirte litt. Wenche smilte.
-Men kanskje du fikk det. Du kjedet deg i den jobben. Hvis du hadde vært i en fantastisk jobb du elsket, ville du ikke begynt på doktorgraden.
-Nei. Og jeg ville hatt en fantastisk jobb jeg elsket. Har du et poeng?
-Nei, nettopp det. At du skulle ta det stipendiatet. Ja, ok, så synes du det er et helvete. Men du lærer hele tiden noe om deg selv. Er ikke det et poeng? Alt handler jo ikke om kjærlighet.
Jeg snøftet. -Nei, åpenbart ikke. Men det hadde vært hyggelig om noe handlet om det. Og da mener jeg kjærlighet i mitt liv. Jeg så strengt på henne. -Jeg er smertelig klar over at den fins i rikt monn rundt meg. Hos andre.
-Gresset er alltid grønnere, sa Wenche livsklokt.
-Kjerring.
-Hysteriske kvinnfolk.
-Et glass vin til?
-Såklart.
Jeg håper nesten det ikke er en mening jeg. At det fremdeles kan skje fantastiske ting som ingen/ingeting har “planlagt”.
Det hadde vært fint hvis det var en stor plan der ute, men jeg kan ikke skjønne at en med en plan ville la oss surre så voldsomt.
Vi er alltid “Ja, takk!”
Jeg vet ikke jeg. Kanskje er alt bare en serie tilfeldigheter. Jeg tror veldig at det stadig vil skje fantastiske ting. Og jeg tror ikke at “noen” sitter og planlegger dem. Men for meg betyr det noe å tro at det er en slags mening. At vi skal lære noe, utvikle oss – i alle fall at det er et potensiale til å lære noe, men at vi selv må ta tak i det. Vi tar jo valg hele tiden som kan føre oss inn på ulike veier.
Vin…
Ja, jeg opplever jo at selv om vin kanskje ikke er meningen, er det jo påfallende ofte en del av svaret
Du skriver så bra. Ikke alltid så lett å kommentere lure ting på tekstene dine – men de får meg til å tenke og nikke med.