Morgenstemning*
oktober 31, 2011
Jeg er et a-menneske. Beklager å måtte si det. Jeg elsker å stå opp tidlig. Og siden er jeg er forsvinnende lite effektiv er det nærmest en forutsetning for at jeg skal komme meg i klærne og ut døra før lunsj. Jeg tenker og filosoferer, spiser frokost, drikker te, hører på Nyhetsmorgen på p2, leter etter klærne jeg tenkte å ha på meg, pakker treningsklær, vasker, smører, sminker, styler. Går ut, oppdager at jeg har glemt ipod/nøkler/matpakke/adgangskort/portemmoné/hele bagen. Går tilbake. Henter det jeg har glemt pluss et par ting til. Tenker: Har jeg nøklene? Døra har smekklås og jeg vil nødig låse meg ute. Har alltid nøklene. Legger avgårde igjen. Venter på bussen. Tar bussen (elsker å ta bussen, se på folk med eget soundtrack).
Engang mellom halvni og ni kommer jeg vanligvis på jobb. På øret har jeg iPod, på poden er det p3-morgen – et program jeg har et hat/elsk-forhold til, så det er både smil og grimaser og se skulle noen slumpvis få et glimt av meg en dag (må for øvrig bare bemerke at vikarene setter en ny standard for uinteressant pjatt mellom de tidvis fine låtene).
Like rutinemessig nøler jeg hver dag et sekund i oppgangen: Trapp eller heis? Jeg velger stort sett trapp, og passer samtidig på å sende heisåkarne et overbærende blikk (ikke hvis de har krykker). Jeg er nemlig ikke en spesielt sympatisk person, hvis noen måtte leve i den villfarelsen. Jeg trasker selvtilfreds opp tre etasjer og kjenner på hovmodet. Det kjennes stort sett greit. Men hovmod står for fall, og når jeg kommer til døra må jeg lete gjennom bagen min etter adgangskortet (dette slår aldri feil).
Det hender en sjel har satt på kaffetrakteren før jeg kommer, i så tilfelle blir jeg svært glad og takknemlig. Riktignok smaker kaffen høgg, but beggars can’t be choosers og jeg er helt klart en beggar i noen måneder til. Koffein er koffein.
Jeg slår på pc-en, og siden jeg jobber i staten tar det noen minutter. Jeg sjekker e-post, facebook, leser noen blogger og nettaviser. Så kan jeg begynne. Bare en kopp kaffe til, en godlåt, et lite klikk til, så…
*Jeg vet det grenser mot menneskehat å publisere et innlegg om morgenrutiner mandag morgen. Men det er godt ment.
Eg er glad for at du er A-menneske eg. At det ligg eit rykande fersk innlegg klart til meg når eg kjem på jobb, som eg fleire gonger nikkar gjenkjennande til undervegs, er eit fint supplement til min faste måndagsrutine: Postsecret. Måndagar treng ikkje vere så ille spør du meg. God veke!
Mandager er bedre enn sitt rykte! Ha en riktig god uke du også
Endelig noe jeg ikke kan kjenne meg igjen i!
Hilsen B-mennesket.
(Resten er derimot ganske gjenkjennelig. Må for eksempel alltid stoppe foran utgangsdøren og sjekke at jeg har nøkler med. Jeg har alltid nøkler med. Bank i bordet!)
Bank, ja. Jeg VET at det kommer til å skje en dag. Men, som med han som solgte meg leiligheten: antageligvis den dagen jeg skal flytte…
Joda, kjenner meg litt igjen, men ikke i det med A-menneske. Jeg har tvunget meg selv inn i a-menneske-livet, men dette er mest fordi jeg faktisk har lyst å treffe venner til middag uten å ha minustimer i flexiskjemaet mitt. Flexitid er forresten en genial oppfinnelse som gjør at sånne som meg faktisk kan overleve i arbeidslivet.
Såh, jeg står opp tidlig, men det er ikke fordi jeg liker det…
Og så til det jeg kjenner meg igjen i… Jeg kan også bruke ufattelig lang tid på å komme meg ut av døra. Det skal jo kikkes litt på tv, leses litt blogger + drikkes litt te først. For ikke å snakke om at en skal dusje, fikse hår, sminke og ellers dille litt. De dagene jeg dropper sminke (det er IKKE ofte) sparer jeg jo nesten 45 minutter! Selv om jeg egentlig ikke tror jeg bruker SÅ lang tid på dette. Rare greier…
Hmm, nå ble dette ett eget innlegg og ikke en kommentar. Jeg har mer jeg skulle sagt, men nå gir jeg meg. Det får være måte på…
Nei, det er ikke selve sminkingen som tar lang tid. Så det der er et mysterium.
arbeidet i hjemmetjenesten en stund, og da var det å gå opp til fjerde etasje og ta heisen til femte…
Original Kamelrytterske, bare på Karavanseraiet.no, om mulighet for å lære
Haha!
Hvordan er det mulig å dille om morgenen?? Jeg får åndenød bare ved tanken på å ikke feie ut døren så snart jeg er ferdig og hunden har ruslet i sengen (=buret) sitt. Dusj, sminke, lufte hund, jobb. Bittelitt menneskefiendtlig dette her, merker jeg!
Hvis du ikke er en morgendiller er du jo heldig. Jeg koser meg bare sånn hjemme, hører på radioen, blar i morgenbladety (hele uka), drikker te… lurer på hva jeg skal ha på meg… Tida går fort!