Dagens liste

BRUKER Å KOMME TIDSNOK:

Ja. Åh ja, jeg er manisk presis, selv når jeg gjør mitt beste for å somle.

HAR DU GOD KONDISJON:

Den er ganske ålreit. Løper en mil på under en time.

NÅR BLE DU FOTOGRAFERT SIST:

Hm. Da jeg hadde besøk av en venninne for noen helger siden.

HVORDAN KJENNER DU DEG NÅ:

Bra.

VANLIGSTE FARG PÅ KLÆRNE DINE:

Det er sikkert svart, men jeg er veldig glad i blått og rosa og hvitt også.

ER DU FOTOGEN:

Overhode ikke.

NÅR OG HVORFOR GRÅT DU SIST:

Da jeg så Love Actually på søndag. Slår ALDRI feil.

VAR DET PINLIG Å SVARE PÅ DET:

Nei.

HADDE DU EN BRA KVELD I GÅR:

Mhm. Jeg var på date med en fin gutt.

DIN FAVORITDRIKK PÅ MORGENEN:

Vann. Og kaffe. Og noen ganger er det veldig godt med juice.

KAN DU LAGE MAT:

Yeah beibi.

ER DU SUNN:

Ja, det er jeg. Men jeg er ikke redd for å skeie ut, og jeg er nok litt for glad i å drikke vin til at jeg kan kalles veldig sunn.

ER DU SJENERT:

Ja. Ikke alltid, og på langt nær like mye som før. Men jeg er fortsatt sjenert, ja.

NÅR STO DU OPP IDAG:

Halvåtte. Jeg pleier å stå opp tidligere, men det ble litt seint i går.

HVILKET TV-SPILL SPILTE DU SIST?

Oi. Det er lenge siden. Tror noen (en eks) tvang meg til å spille bilspill for noen år siden. Mine talenter ligger andre steder.

HVILKET TV-SPILL ER DITT FAVORITSPILL?

Hadde et ganske intenst forhold til Tekken da jeg var tenåring.

HVOR MYE SKAL TIL FOR AT DU BLIR FULL?

Kommer helt an på. Men det kritiske punktet er tre glass vin. Jeg er full etter fire. Etter seks, ganske frekk og etter det, litt ulekker i grunn.

HAR DU SPYTTET OFFENTLIG?

Aldri. Jeg spytter ikke. En av de tingene jeg synes er utrolig ufint.

JEG SOVER:

Godt, og våkner fem minutter før klokka ringer.

HVA VAR DET SISTE DU SA?

Hadet godt! i telefonen til en dame jeg kjenner.

VAR DU PÅ FESTIVAL I SOMMER?

Ja! Ingen sommer uten festival. To stykker rakk jeg i år.

HVEM RINGER DU NÅR DU ER SINT/LEI DEG?:

Kommer an på, men en av mine nærmeste venninner.

HVA BEHØVER DU NÅ:

Litt selvdisiplin. Og jeg burde helt klart løpe på Posten for å sende en pakke.

HAR DU FINE SKO:

Nei akkurat nå har jeg treningssko på meg. Men skoene mine ellers er fine. Veldig fine!

HVA VAR DET FØRSTE DU SA I MORGES:

God morgen, da jeg kom på jobb.

HAR DU SOVET I DIN EGEN SENG I NATT:

Ja.

HAR NOEN ANDRE SOVET I SENGEN DIN I NATT:

Nei… Men det kunne noen andre ha gjort.

HAR DU SERTIFIKAT:

Ja.

ER DU ALENE NÅ:

Alene på kontoret.

HVA SER DU MEST FRAM TIL DENNE UKEN?

En middag med fine folk, en date med min søster… helg. Og kanskje et glimt av han daten min igjen.

But then again, maybe he is

Jeg har vært singel i lange nok perioder til å ha lært meg en god del av gamet, the dos and don’ts of dating, om du vil. Jeg er ingen ekspert, men jeg er ikke helt på bærtur heller. Og en av de viktigste tingene vi kan lære oss, både jentene og gutta – det er at når du ikke hører fra han som skulle ringe, eller hun aldri svarer på facebook-meldinga di… Vel så er det ganske enkelt slik:

Samtidig er det ingen regler uten unntak. Av og til hender det faktisk at det er en grunn til at du ikke hører fra ham som ikke har med din egen (magnetiske) tiltrekningskraft å gjøre. Av og til er det fint å ta feil.

I dag er det fint å vite at jeg har tatt feil.

Gårsdagens sjuske

Jeg var på trening i går, hadde skrelt av meg alt svett tøy og var klar for en forfriskende dusj. Da jeg oppdaget at jeg har glemt håndkle. Normalt sett kunne jeg bare dratt på meg de uappetittelige fillene, syklet hjem og dusjet der. Men jeg skulle tilbake på jobb. Rådvill sto jeg der, i nettoen og funderte.

Mirakuløst nok var jeg alene i garderoben. Handlekraftig tok jeg dusjsåpa og løp inn i dusjen. Dryppende våt spradet jeg tilbake til garderoben, tørket meg lett med en kardigan jeg egentlig skulle ha på meg (og den nokså svette treningsbuksa), mens jeg kastet engstelige blikk rundt omkring og lyttet manisk etter skritt. Ingen kom. Deretter forsynte jeg meg grovt av papir fra do og klappet meg litt mindre fuktig. Ikke før jeg hadde dratt opp glidelåsen på kjolen kom neste kvinne inn. Men da hadde jeg skjult alle skammelige spor etter min ulekre opptreden.

Gneldrebikkja

Tidligere i år kjøpte jeg meg et par platåsko av monstrøse dimensjoner. Jeg har ikke målt, men jeg tipper at de gir meg rundt 15 centimeter ekstra. Det er faktisk en reell prosentvis høydeøkning for en såpass liten person som meg. I tillegg er de veldig fine, synes jeg selv. Prikken over i-en er at jeg kan gå i dem, lange ut faktisk, uten problemer. Disse skoene er det nærmeste jeg kommer korrigerende kirurgi, og det tatt i betraktning kostet herligheten null og niks*.

Hver gang jeg tar dem på meg føler jeg meg vanvittig høy. Så høy, at jeg formelig rager over de fleste andre. Jeg må liksom bøye meg ned for å se folk inn i øynene. Selv veilederen min, som vel lett kan være 1.90, krymper liksom til en smågutt når disse skoene kommer på.

Da jeg spurte en venninne om hun merket stor forskjell, ble hun litt flakkende i blikket og mumlet at joda, du er jo høyere. Så jeg stilte meg med ryggen mot en annen venninne for å bevise hvor høy jeg hadde blitt. Hun er fortsatt høyere enn deg, kom det. Stemmen hennes var sped.

Jeg var sjokkert. Vantro! Sint! Hva? utbrøt jeg. Men jeg ser jo at jeg er høyere enn henne. Et raskt blikk i butikkvinduet fortalte at venninna mi hadde rett. Med ett skjønte jeg at jeg tedde meg ganske likt en sånn knøttliten, hårete gneldrebikkje og jeg ble litt flau.

*I kroner og øre var det vel mer noe sånt som 2000. Småpenger!

Elendighet er bare et lite Klikk unna

Jeg kan umulig være den eneste som synes Klikk er et døllt nettsted. De spyr ut artikler i fleng – godt hjulpet av Dagbladet – om hvor tjukk du er, hvor tynn du kan bli, hvor usunn du er, alt du kan bli sjuk av og hva du bør eller ikke bør gjøre.

Dette hindrer meg selvsagt ikke i å kikke på testene deres. Jeg elsker forbrukertester slik mødre elsker sine barn. Og akkurat denne dagen ville jeg finne ut hvilken kjeks som var den sunneste (i stedet for å bedrive dataanalyse, som jeg strengt tatt egentlig var opptatt med). Mens jeg scrollet ned siden, ble jeg gjort oppmerksom på at overgangsalderen kan komme tidligere enn jeg tror. Uffda! Hetetokter? Humørsvingninger? Ufruktbarhet? Også tidligere enn jeg har trodd?! Makan. Selv om jeg ikke har ofret overgangsalderen så mye oppmerksomhet, fikk tanken på dette meg selvsagt til å navigere til følgende artikkel. For når kan denne overgangsalderen komme, Klikk?

Joda, melder Klikk, den kan komme allerede i 30-årene. Nedslående nyheter for meg, som om kort tid blir 31. Før jeg vet ordet av det, er jeg ikke bare singel og barnløs, men også kvinneekvivalenten til en inntørket julekake. Champagne for everyone!

Jeg så på listen over symptomer og kan konkludere med at jeg foreløpig er trygg. Vannlatingsmønsteret mitt styres fortsatt av hvor mye kaffe jeg heller i meg, og jeg svetter bare de nettene jeg har sex. Konsentrasjonsproblemer har jeg åpenbart, men hvis det skal være en indikasjon, har jeg vært i overgangalderen siden ungdomsskolen.

Klokere ble jeg kanskje ikke, men en ny bekymring fikk jeg i alle fall.

Upopulær, sånn rent generelt

Ok, så jeg møtte denne brutalt bra fyren, og av årsaker jeg ikke helt fatter endte det opp med at jeg ba om telefonnummeret hans. Det pleier jeg ikke å gjøre, men fram for nye friske fraspark. Å sitte med all makt på den måten er bra, fordi:

Jeg må utvise handlekraft

Og helt håpløst, fordi

Jeg må utvise handlekraft

Etter å ha brukt et døgn på å le av hvor godt jeg likte mannen, kvinnet jeg meg opp til å ta nummeret i bruk. Tredagersregelen er så 2010 at jeg ikke gidder å forholde meg til den engang.

Det tok skremmende lang tid å forfatte en melding med hele 142 tegn. Jeg tør ikke si hvor lang tid, men siden jeg passet på å gjøre det i arbeidstiden kan man godt kalle den en statlig finansiert sms.

Da jeg trykte “send”, hadde jeg gira meg selv så til de grader opp at jeg måtte løpe på trening. Jeg skrudde av lyden på mobilen fordi jeg ikke ville skvette som en kanin hver gang en helt uinteressant melding meldte seg. Typisk sms-storm fra mamma, eller KappAhl som bare må reklamere for kjedelige tilbud på enda kjedeligere klær (ikke spør meg hvorfor jeg står på den lista).

Og hva skjer? Ingenting. Ikke mamma, ikke KappAhl. Ikke engang min trofaste telefonterrorist 61601127 gidder ringe meg. De eneste to meldingene jeg får det neste døgnet, kommer fra en og samme venninne. Hun lurer på om jeg har fått svar. To meldinger, dere. To meldinger. På ett døgn. Da er kanskje ikke mitt største problem at den fineste fyren jeg har truffet på lenge ikke gidder å svare på om han har lyst til å ta en øl med meg (som han sa han hadde), men at vennene mine også er ganske uinteresserte. Jeg tror det er det som kalles en virkelig fattig trøst.

Om fnisete førtiåringer og avskjed på grått papir

Så jeg sender en e-post til denne Old Man River etter date nummer to. Der skriver jeg at han er en fin fyr, men ikke for meg. Vi har ikke den type kjemi, legger jeg til. Og det har vi ikke, men det koster meg litt å sende den mailen likevel. Hva gjorde vi før mobiltelefonen, dere? Før e-post? Før vi upersonlig kunne avvise til høyre og venstre uten fare for øyekontakt eller ubehagelige scener? Jeg kjenner at jeg plutselig er takknemlig for at jeg gikk rundt med kronisk brustent hjerte fra jeg var 14 til 17 (da jeg ikke hadde mobil), i stedet for å være den som skulle dumpe. Husker forresten å bli dumpa via en kamerat en gang. Hmpf. Det må vel være ekvivalenten til dagens sms/mail/face-dumping.

Uansett. Jeg får ingen respons fra OMR, men det er helt greit, ingenting å svare på. Helt til det i går tikker inn Vi kan godt treffes noen ganger til, for å se om det er noe der. Men det er opp til deg.

Indeed. Det foresvever meg at jeg allerede har sagt at jeg ikke er interessert. Jeg har liten tålmodighet med idioti. Og jeg får litt lyst til å bli slem. Dette er en fyr som på siste date (hysterisk fnisende) kunne opplyse meg om at han hadde funnet det-du vet. Som om det var noe unevnelig, f. eks. at jeg uforvarende hadde plassert min halvmeterlange strap-on-dildo på kommoden hans. Det var i virkeligheten en helt uskyldig truse* jeg i farta ikke fant i et virrvarr av sengetøy da jeg skulle gå. Lugna ner dig. Du er førr.

*En truse jeg for øvrig nå anser som tapt, ofret på The Alter of Casual Sex

Worry, Thy name is Daddy-O

Jeg snakker ikke så ofte med pappa. Men hver gang jeg gjør det husker jeg hvorfor. I parantes står det han egentlig sier.

Pappa: -Ja, jeg tenkte å få hentet noe fersk fisk i dag.
Jeg: -Nam, ja, det høres godt ut.
Pappa: -Ja… Du spiser vel ikke så mye fisk, du? (Fins jo ikke fisk i Oslo)
Jeg: (ler): -Joda, jeg gjør det. Men jeg får den jo ikke rett fra brygga. Så det blir litt mer frossenfisk, da.
Pappa: Ja… Men lager du middag hver dag? Til deg selv? (kan du lage mat, da?)
(denne samtalen har vi hatt minst 150 ganger siden jeg jeg flyttet hjemmefra for 11 år siden. Svaret mitt er fortsatt det samme:)
-Joda, jeg gjør jo stort sett det.
-Ja… Så du spiser ikke ute, da?
-Jo, det gjør jeg jo ofte med vennene mine. Men til meg selv lager jeg stort sett middag hjemme.
-Ja… (jeg hører deg snakke, men tror nå hva jeg vil)

Pappa: Ja… Men når skal du være ferdig med… oppgaven din (altså avhandlingen)
Jeg: Neste vår. Ikke så mange måneder igjen.
Pappa: -Ja… Og du tror du greier det? (stakkars deg, dette går aldri bra)
Jeg: Tja, jeg må jo nesten tro på det. Vi er optimister, jeg og veilederen min.
Pappa: -Ja… Hva skal du gjøre etterpå? (må jeg slite med en arbeidslaedig datter?)
Jeg: -Nei, jeg må vel få meg en jobb. Ærlig arbeid, vet du.
Pappa: -Ja… Tror du du får det da? (det tror ikke jeg)
Jeg: Tja, jeg tror vel egentlig det.
Pappa: -Ja… Men du er vel overkvalifisert til mye, da.
Jeg: (lett irritert) -Jo, det kan du si, men jeg kan jo gjøre den samme jobben uansett. Jeg er litt lei av akademia.
Pappa: -Ja… Nei, vi får tro det ordner seg, det… (særlig)

Min far er ingen klippe, altså. Men hadde ikke han vært sånn som han er, hadde kanskje ikke jeg vært sånn som jeg er. Litt mer klippe for meg selv.

Ja, det er mandag, men…

Jeg hadde en sånn søndag som ikke helt har sluppet taket. Den var søvnig, den var lang. Den var kyss til leppene ble rå. Den var slumring i senga og fine blikk. Den var kaffe i sofaen og latterkrampe på kjøkkenet. Også var den denne låta. Så … ha en fin mandag, dere. Det har jeg.

A good way and a bad way

Indeed. Men etter et par dater og et blurry ligg holder det med en mail.