Oops, I did it again…
juni 18, 2011
Etter en serie avslåtte tilbud, gjorde Fortiden sitt inntog igjen. Jeg har eplekjekt sagt til alle jeg kjenner at klart jeg skal ta en prat med ham og selvsagt skal det ikke skje igjen.
Men plutselig sitter man uten planer en kveld, og plutselig ringer han akkurat når man tenkte det hadde vært koselig. Da sier man ikke nei. Da sier man ja, bare kom innom.
Og det er svett og fint og kama sutra i praksis. Og han overnatter uten at det er et tema. Og det føles ikke som et tema, men helt fullstendig normalt. Og det er det skumle – det er slett ikke normalt. Vi skulle ikke ta opp den tråden. Men den ligger der, og det er så enkelt, så enkelt. Vi prater, vi ler, vi puler, vi spiser. Han kysser meg når han går og jeg får meg ikke til å si et eneste av de ordene jeg vet jeg burde si.
Til meg selv sier jeg bedre lykke neste gang, jenta mi og drikker et lite glass vin midt på blanke formiddagen.
Kos deg med vin og minner fra i natt.
Man sier aldri nei, om de ringer akkurat når man tenker det hadde vært fint. Det går faktisk ikke an.
Nei… det er vanskelig. Men det er dumt av meg å gjøre det med ham. Vi har holdt på med de greiene der før, og det gikk meget dårlig. Særlig for meg. Så two time’s a charm…
Og det er akkurat måten å gjøre det på
Satt i et slikt perspektiv, blir liksom Britney litt klokere.
Ikke sant?
Oi. Der fikk jeg Britney på hjernen og veldig lyst på vin.
Finn en annen! Finn Hr Pauseunderholdning og hold deg til ham til Fortiden igjen er tilbake i fortiden.
Det fungerer det altså!
Skåler med deg i den vinen, jeg. Ha det gøy, snuppa, uansett så feil det kanskje kan bli om en stund. Lev i nuet og alt det der. Innimellom er det akkurat det vi må.