Ja, det er faktisk deg – ikke meg
mai 20, 2011
-Hadde jeg hatt et håndvåpen hadde jeg plaffa dem rett ned.
-Ville du sikta på knærne, eller…?
-Hodet. Selvsagt. Kjappest.
Jeg så rasende bort på to fulle, kåte tenåringer som sto og gnukka seg på hverandre ved busstoppet. Venninna mi – ikke nylig hjerteknust – så nervøst på meg.
Men det er selvsagt ikke deres feil. Det er ikke deres feil at jeg er blitt dumpa. Igjen. Det er ikke deres feil at jeg liker menn så fulle av issues og dritt at det aldri kan gå. Det er min feil det, og det er jeg som betaler.
Han ringte mens jeg satt på jobb. Og “måtte snakke med meg om noe”. Jeg skjønte med en gang greia og stålsatte meg for det klassiske refrenget: Det er ikke deg / Det er meg / Det er for vanskelig / Du fortjener bedre / Jeg håper vi kan være venner.
Det var med pervers glede jeg hånlig avslo det siste.
Ja, du har jo vært der før, så du vet jo at det går litt over.
Jeg er der selv. Suger som faen. Fikk beskjed om at han skulle ringe om to uker når ting hadde roet seg. Har ikke hørt noe enda og han svarer ikke på meldinger.
Ps: Jeg har ikke kommentert før, men jeg leser fast. Du hjelper meg faktisk masse.
Det suger. Sugersugersuger. Går over. Gang på gang.
Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg håper det ikke går så lang tid før dagene blir bedre igjen. Klem!
Wow. Jeg sender deg en klem full av “menn er teite”, “det går over” og “vil du ha is?”. Se fremover, det er eneste måten!
Det ER kjipt. Men det går jo over. Jeg har sett etter oppdatering i bloggen din hver dag, og ble litt lei meg. Selv fikk jeg rett og slett: jeg er ikke forelsket i deg, men please! Du er jo så kul, kan vi være venner? Skadefro noterer jeg meg at han har glemt sin høyt beskattet iPod med musikk fra sin musikereks. Den kommer jeg til å beholde en stund. Nei, uffameg. Ta deg en vaffel og vær grei med deg selv.
Fy faen! FY faen! Slik oppfører man seg da bare ikke overfor/i nærheten av slikejenter!
Fellingstillatelse innvilget uten forbehold. If you can’t be happy, be trigger happy.
Klem!
Å nei! Så trist å høre. Æsj! Bæsj! Møkkamenn!
Jeg ble minnet på min siste store kjærlighetsorg for et par dager siden (har akkurat skrevet om det på bloggen) og det eneste jeg kan si er at det går over. Det gjør faktisk det.
Hang in there!
Usja… Vaniljeis på blå resept og … begynn å finne mer “kjedelige” menn, kanskje? :-/
Neeei, for en teit fyr!! *virtuell sjokoladekake*
Fy søren så feig han er! Sender deg mange gode klemmer
Uff… Møkkamann, og selv om han kanskje ikke er en møkkamann erklærer jeg at vi fortsatt kan kalle ham det bare fordi han ødela mai; MØKKAMANN!
[...] burde vel skjønt det. Skjønt at det kom til å skje noe når vi møttes igjen. Men slikt vet man aldri. Og det begynte så forsiktig. En klem da vi kom, noen vittige kommentarer [...]