Gutter som holder ord

Han stoppa meg på vei til do.
Du er så søt, sa han. Det er du også, tenkte jeg. Men jeg hadde andre prosjekter på gang. Gikk videre. På do. Tilbake til vennene mine. Da jeg så opp så han på meg. Og smilte. Og jeg ble så flau at jeg måtte se bort. Er det sånn det er, tenkte jeg. Er det sånn fatt med han der?

Det var kaldt, det var seint, vi var fulle. Jeg gav ham den ene votten min og med en vott hver og en å leie gikk det fint. Vi stoppa på gatehjørnene for å kysse. Dette må ikke bli kleint i morra, sa jeg. Nei, sa han. Det blir ikke det. Jeg liker gutter som holder ord.

For da jeg våknet neste morgen var det i armene til en som ikke holdt for hardt, men akkurat passe. Og i stedet for ubehagelig taushet lo vi av hverandre og snakka om uviktige ting, som er de viktigste av og til. Jeg vet ikke hva han jobber med, men jeg vet hvilke instrument han spiller og at han liker The Wire like godt som meg. Og jeg hadde like lyst til å kysse ham som kvelden før.

Han strøk meg på ryggen i noe som må ha vært flere timer. Det er fint vær ute, sa jeg da jeg skimta blå himmel mellom bygårdene. Det er ganske fint her inne også, sa han.

Av og til kan man bare holde kjeft og være enig.