Hvilken vei er det?

Det er, som mange av dere nok har lest, ikke rosenrøde forhold for kjærligheten her i gården. Akkurat nå, altså. Man håper dette vil bedre seg på sikt.

Uansett. Jeg pleier ikke å ta det vonde med det gode. Jeg prøver av og til, men jeg lurer ingen som kvasisnill og -sukkersøt. I stedet tar jeg det vonde med det galgenhumoristiske. I den anledning har jeg øvd meg en del på vittige comebacks. Det er greit å ha en kommentar på lur når folk spør: -Ja, hvordan går det med dere to – egentlig*. En ting jeg har lyst til å si da er “Ja, det går vel den veien høna sparker”. Og det er ikke spesielt gøyalt i seg selv. Men jo mer jeg tenker på det, jo mer må jeg le av dette uttrykket. For hvilken vei sparker høna? Sparker den nedover, inneforstått: det går lukt til helvete? Da er det jo greit, selv om dette ser komisk ut for mitt indre øye. Eller kan høna sparke i alle retninger siden den har små høneben? Eller bare bak eller fram? Fugler kan tross alt gjøre de rareste ting vi mennesker bare kan drømme om**. Og hvis høna kan sparke i alle retninger, så betyr det vel at utfallet er relativt usikkert.

Uansett. Her er det rom for tolkning, hvis ingen kan gi meg en fasit.

Jeg føler uansett at jeg har gått glipp av noe sentralt når jeg aldri har sett en høne sparke.

*Som å høre meg selv på nachspiel når jeg påtar meg rollen som Terapeut-Trine og plager alle til de gir meg de mest intime betroelser. En lite sjarmerende side ved meg selv.

**Fly… Snu hodet helt rundt… Hakke. For eksempel.

VeiledningVeilednang

Jeg visste aldri at jeg var en sånn kontrollfreak. Jeg beskriver alltid meg selv som laidback og rolig og suave. Okei, det er sjelden jeg sier det siste, jeg prøver å begrense kleinheten sånn i det daglige. Men jeg tenker det. Suave. Det er meg.

Og grunnen til at jeg tenker det er at jeg ikke blir stressa før det er god grunn til å bli det (ukjent menneske i senga, holde innlegg for 200 mennesker, kraftig turbulens på flyet). I go with the flow.

Eller gjør jeg det?

Jeg veileder. Det er ikke første gang, men det er første gang jeg lar det stresse meg. Det går ikke så bra nemlig. Med oppgaven. Selv synes jeg at det knapt har vært ende på alle poengerte innspill, alle gode forslag, og all begrunnet kritikk. Fra meg. Men, se.

Det viser seg å være utilstrekkelig.

Min student viser seg å ha tyngre for det enn jeg trodde. Enn jeg fryktet. Jeg har vanskelig for å akseptere at min visdom ikke når inn. Eller kanskje er jeg en dårlig formidler, og det er min feil at karakteren vil bli middelmådig (for det vil den bli).

Det er like før jeg tilbyr meg å ta over skrivingen.

Det er like før jeg blir sarkastisk.

Det er like før jeg …

(her blir bloggisten avbrutt av en kollega som banker på og spør om jeg lever i nuet. Hva man ikke må finne seg i når man prokrastinerer på jobb)

…det er like før jeg tar til tårene.

Frustrasjonstårene.

Det fineste

Den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderlig skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund
skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Fra Dropar i austavind, 1966

Fins også her.

Kan på det sterkeste anbefale Hauge-biografien Mitt liv var draum av Knut Olav Åmås. Det er kanskje den fineste boktittelen jeg vet om.

Music to get you through

Jeg takker følgende spilleliste for at jeg fullførte Sentrumsløpet med… relativ stil.

The Cure – Just Like Heaven
Metallica – Master of Puppets
Metallica – St. Anger
MGMT – Kids
We are Scientists – After Hours
Kings of Leon – Sex on Fire
Don Henley – Boys of Summer
Radiohead – Reckoner
Ida Maria – Oh My God
Pointer Sisters – Jump
Skambankt – Slukk meg

If history repeats itself, then I guess we do too

For fire år siden fikk jeg en telefon. Kjæresten min fortalte meg hvor vanskelig han syntes det var med avstanden, pendlingen, stresset. Aldri noe tid for seg selv, krav fra alle kanter.

Jeg gråt og bad for oss, men visste det var kjørt. Det er ikke alltid den gode viljen holder. Det er ikke alltid det er nok med kjærlighet.

I morges fikk jeg en telefon. Kjæresten min fortalte meg at han ikke kunne komme i dag, sånn som vi hadde planlagt. Det var litt mye om dagen, han var sliten. Aldri noe tid for seg selv, krav fra alle kanter.

Jeg gråter ikke, jeg ber ikke. Men jeg vet at det er kjørt. Den gode viljen ble visst pent brettet sammen og lagt på hylla for en stund siden. Sammen med kjærligheten. Jeg når ikke opp. Og det er ingen her som kan gi meg en hånd.

Nye oppdagelser

Jeg har løpt mitt første løp, festet på meg mitt første startnummer, og kommet i mål, sliten men fornøyd.

Sentrumsløpet er bare 10 kilometer, og ingen maraton akkurat. Jeg mener likevel jeg lærte nye ting:

Det er ikke smart å drikke fire kopper kaffe OG spise en stor kokosbolle bare timer før start.

Gamle folk er eldst. Og seigest.

Jørgen Festervoll er den bruneste hvite mannen i hele verden.

Startstreken og mållinjen er ikke nødvendigvis på samme sted*.

Etter å ha løpt ti kilometer, drukket en liter vann og spist en halv banan skal det ikke mer til enn en øl før man blir bedugget.

*Sa hun bittert

Forløsende

Forløse: frigjøre, løse ut f- krefter, evner / adj i pr pt: si det f-nde ord

Det er fantastisk og forløsende å se mennesker stormløpe etter bussen. Jeg elsker det! Ikke fordi jeg fryder meg over at folk er sent ute, eller at jeg synes det er kjempekomisk. Men fordi det er så innmari sjelden at folk bryter med normalen. Ingen løper på gata. Ingen snakker med fremmede. Ingen synger med på refrenget når yndlingslåta spilles på ipoden. Ingen har på seg supermanndrakt, eller danser, eller sier hei – bare fordi de har lyst.

Men så er det noen som gjør det likevel.

Og det, mine venner, er forløsende.

Hør ka eg si, kjære, slæpp nu taket

Det er ikke bare fordi Kråkesølv synger på nordnorsk at jeg faller pladask, i staver og blir aldeles betatt av de tynne guttene med det store talentet.

Men det er klart – det hjelper.

Skredder
Tekst: Kristoffer Unstad

hør ka æ si kjære slæpp nu taket
det som e mitt vil æ ha tebake
vi ligg og surna i gammel lake
vi så mot himmelen men det gikk rake
veien te helvete den ser kjent ut
vi hadde innsikt nu e alt vendt ut
det høres ikke særlig gjennomtænkt ut
vi gjor suksess først så bei vi hængt ut

kan ikke vi kall en spade førr en spade
grav opp nån gamle synda og si ha det
ja bare spa te vi blir klok av skade
og spå i blemman te vi vet svaret
har du fått nyss om min patetiske idé
du kan få les over skuldra mi hvis du har lyst å se

æ sparka nedover spark mæ tebake
ta tankan fra mæ sett mæ ut på taket
førr æ sparka nedover spark mæ tebake
va æ en skredder sku æ kledd dæ naken

men æ sparka nedover spark mæ tebake

Katarsis

Det må skje noe snart. Noe større, noe stort. Noe som røsker opp. Renser lufta. Vårrengjøring. Ikke bare overfladisk maskerende, Glade-duftende, noe parfymert som dekker over den litt … underlige lukten som har spredt seg i rommet.

Jeg kjenner det på meg.

Et spørsmål om definisjon

Som aspirerende akademiker vet jeg viktigheten av definisjoner. Alt skal defineres. Man må definere begrepene før man bruker dem, ikke bare gå ut fra at alle skjønner hva man mener.

På denne måten unngår man misforståelser.

Derfor synes jeg det er litt søtt, når f. eks. Petter Hurragutt Stordalen, presterer å bli “geleidet” ut fra afterski (jeg visste ikke det var mulig engang) og i etterkant benekte at han var full.

Selvsagt ikke.

For hva er vel full? Er det når man ikke greier å gå, men må krype langsetter gulvet? Eller når man såvidt begynner å småsnøvle sjarmerende, men ikke lar det stoppe seg fra å sette i gang med lange tirader? Er det når han fyren/hun dama der borte begynner å se praktfull og klinbar ut, og straks må sjekkes opp, selv om du egentlig ikke var interessert i stad (hey, can’t a girl change her mind?)?

Det er i hvert fall ikke når man danser på bordet etter å ha inntatt så mange alkoholenheter at man har mistet tellinga.

Selvsagt ikke.

Jeg synes det er kult at ung-gamle Stordalen feirer med kompisene sine. Det er et utdrikningslag, for pokker! Men jeg synes det er kleint at han ikke bare kan si at han var full (er det bare meg som hører “I did not… have sex… with that.. woman”, sånn litt i det fjerne?).