På nachspiel med naboen

I natt våknet jeg av lyder som fikk mitt søvndrukne selv til å tro at det var morgen. Det er ikke så lett å skille natt fra dag når sola ikke dukker opp før seint seint seint. Men et kjapt blikk på klokka fortalte meg imidlertid at det enda var noen timer igjen til wakeuptime.

Men for naboen var det ikke blitt bedtime engang. Han kjørte nachspiel.

Jeg lå i senga, ble stadig mer våken, og stadig mer forundret over at lyden kunne bære så godt. Jeg har ikke hørt et kvidder fra den ukjente nabo siden jeg flyttet inn, og for alt jeg visste kunne han – eller hun – vært midt i forråtnelsen etter et illebefinnende.

Alas.

Nå, derimot, kom det så mye lyd at festen like gjerne kunne foregått inne på soverommet mitt, jeg kunne følge samtalen der inne. Hvilket jeg selvsagt gjorde.

Plutselig hører jeg noen si GITAREN!.

Gitar, eller nachspieldödaren, som den også kan kalles, er et instrument jeg egentlig liker. Så lenge folk med promille ikke får tak i den og dermed skal brilliere med sine evner, både når det gjelder spill og sang. Og alle må synge med. Det er min erfaring at når noen tar fram gitaren er nachpielet snart slutt. Here’s to hoping.

Slik var det ikke hos naboen.

I AM FREEEEEEEEEEEEEE! FREEEEE FAAAAAALLIIIIIING.

Selv følte jeg meg mindre og mindre fri der jeg lå, og bestemte meg for å ta tyren ved hornene og konfrontere uvesenet. Jeg knepte pysjen litt mer prippent igjen og bega meg ut i gangen. Ikke en lyd høres. Der er det isolert ut av milde helvete, tydeligvis! Eller, o lykke, kanskje festen er over? Gitaren har drept gløden, osv? En liten retur til soverommet mitt avkreftet dette. Jeg kledde på meg mitt strengeste fjes, gikk tilbake og banket på døra. Ingen respons. Jeg banket igjen. Nothing. De hører meg ikke.

Rasende gikk jeg inn til meg selv, plukka med meg dyna og la meg på sofaen i stua. Hvorpå jeg prompte sovnet og drømte om godt naboskap.

I kveld skal jeg avlegge gitarkameraten en visitt og fortelle ham om isolasjonsproblemet. Og be ham pent om å holde sine festligheter til helgene. Eller be meg på nachspiel også. For jeg er der egentlig allerede.